Spyttkjertlene er kjertler som produserer munnens spytt. Mennesket har tre store, parvise spyttkjertler og svært mange små spyttkjertler. Kjertlene tømmer sitt sekret via utførselsganger ut i munnen. Spyttkjertlene er enten serøse (danner et tyntflytende sekret), mukøse (danner et slimaktig sekret) eller er blandede (seromukøse eller mukoserøse).
Underkjevekjertelen
Glandula submandibularis ligger på hver side innenfor nedre rand av underkjeven, under muskelbunnen her. Utførselsgangene (ductus submandibularis) munner ut i en synlig, liten slimhinneklump (caruncula sublingualis) på hver side av tungebåndet. Kjertelen er seromukøs.
Undertungekjertelen
Glandula sublingualis er flat og langstrakt, og er den minste av de tre store spyttkjertlene. Det ligger én kjertel på hver side av tungebåndet, bare dekket av slimhinnen. Kjertelen har åtte til ti små utførselsganger som munner ut langs en slimhinnefold (plica sublingualis), og den er mukoserøs.
De små spyttkjertlene
Det er svært mange små spyttkjertler i munnhulen, lokalisert til slimhinnen: på innsiden av leppene (glandulae labiales), på innsiden av kinnet (glandulae buccales), på tungeroten (glandulae linguales) og i ganeslimhinnen (glandulae palatinae). De fleste av disse kjertlene er blandede.
Spiserøret er et transportorgan for føden vi inntar og representerer den delen av fordøyelseskanalen som forbinder svelget med magesekken. Spiserøret er 25–30 centimeter langt og 1,5–2 centimeter i diameter.
Muskulaturen i spiserøret styres av det autonome nervesystemet og skaper en viss peristaltikk som fører mat og drikke aktivt nedover i røret. Dette gjør det mulig at man for eksempel kan drikke med hodet ned. Den øverste tredelen av spiserøret består stort sett av tverrstripet muskulatur, mens den øvrige muskulaturen er glatt. Muskulaturen i spiserøret består av to lag: ett utvendig med langsgående muskelfibrer, og ett innvendig med sirkulære muskelfibrer.
Magesekken er en utvidelse av fordøyelseskanalen mellom
spiserøret og tynntarmen.
Den fungerer som et reservoar for maten, som den slipper igjennom i små, regelmessige porsjoner til tarmen. Reservoarfunksjonen gjør at vi ikke behøver å spise så hyppige måltider. Dessuten bidrar magesekken til fordøyelsen ved å elte føden til en grøt og blande den med magesaft, som innleder nedbrytningen av flere av næringsstoffene i maten.
Leveren er et organ med mange livsviktige funksjoner. Den er kroppens største kjertel og lager plasmaproteiner og galle. I tillegg er den viktig for stoffskiftet i kroppen. Den kan syntetisere kolesterol og lagrer karbohydrater og fett. Leveren mottar alt blodet fra portåren (vena portae) med opptatte (resorberte) næringsstoffer fra tarmene, og er derfor av essensiell betydning for fordøyelsessystemet. Den fungerer også som «rensestasjon» for blodet ved å bryte ned avfallsstoffer, giftstoffer, alkohol og gamle blodceller. I tillegg er leveren lagringssted for mange av de nødvendige vitaminene.
Galleblæren er omtrent 8–10 centimeter lang, 4–5 centimeter bred, er relativt tynnvegget (1–2 millimeter) og rommer 30–100 milliliter. Den mottar gallen, som blir produsert i leveren og ledet via de små gallegangene til to større ganger (ductus hepaticus dexter & sinister) fra hver sin leverhalvdel. De forener seg til en felles gallegang (ductus hepaticus communis). Der hvor den går over i hovedgallegangen (ductus choledochus), sender den ut en sidegren: galleblæregangen (ductus cysticus) til galleblæren, hvor gallen lagres og konsentreres. Galleblærehalsen og galleblæregangen har begge en spiralformet innvendig slimhinne (plica spiralis) som tjener som lukkemekanisme for styringen av gallestrømmen, og forhindrer unødvendig tømming ved økt intraabdominaltrykk (bukpresse, hoste).
Galleblæren virker som en 'reservebeholder' som etter behov tømmer gallen ut i tolvfingertarmen gjennom galleblæregangen og hovedgallegangen. Dette skjer ved at spesielle celler i tarmveggen «leser» mengden av fett i tarminnholdet, og sender hormonelle signaler (kolecystokinin) som får muskulaturen i galleblæreveggen til å trekke seg sammen.
Bukspyttkjertelen er et 15–20 centimeter langt organ i øvre del av bukhulen, bak magesekken. Bukspyttkjertelens funksjon er todelt, idet den både lager bukspytt til fordøyelsen og hormonene insulin og glukagon.
Mesteparten av kjertelvevet produserer fordøyelsessaft, som er en basisk væske med forskjellige enzymer. For proteinnedbrytningen dannes forstadiet til enzymet trypsinogen, som blir til den aktive formen trypsin i tarmen. Hvis bukspyttkjertelen hadde produsert aktivt trypsin, ville bukspyttkjertelen ha fordøyet seg selv.
Den første delen av tynntarmen er tolvfingertarmen (duodenum). Den er 25–30 centimeter lang, ligger an mot bakre bukvegg, halvt retroperitonealt, og har form som en C.
Deretter følger tomtarmen (jejunum) som utgjør omtrent to femtedeler av resten av tynntarmens lengde. Tomtarmen har – i motsetning til tolvfingertarmen – krøs og er derfor bevegelig. Den ligger intraperitonealt
(det vil si helt omgitt av bukhinnen eller peritoneum) og har fått sitt navn fordi den under anatomiske disseksjoner som oftest er tom. Innvendig er den rikelig forsynt med slimhinnefolder, som imidlertid reduseres etter hvert utover i tarmen. Tomtarmen går over i krumtarmen (ileum) uten skarp grense. Dette tarmavsnittet er tynntarmens lengste og munner inn i tykktarmen i høyre, nedre del av bukhulen med en leppelignende «ventil», valva ileocoecalis eller Bauhins klaff. I den intraperitoneale og bevegelige krumtarmen forsvinner slimhinnefoldene gradvis.
Tykktarmen ligger rundt tynntarmen som en 'ramme', og er i prinsippet delt i en oppstigende, en tversgående og en nedstigende del. På utsiden har den tre langsgående bånd (taenia coli) av glatt muskulatur, samt innsnøringer (haustra coli) av tversgående ringmuskulatur, noe som gir tykktarmen et bobleaktig utseende. Mellom 'boblene' og muskelbåndene er det større eller mindre ansamlinger av fett.
Tykktarmen tar opp vann og salter fra tarminnholdet, omtrent 0,3–0,5 liter per døgn, og kan lagre tarminnholdet (chymus) midlertidig som et avfallsprodukt eller ekskret (faeces), før det tømmes via endetarmsåpningen som avføring. Tarminnholdet bruker om lag tolv timer på å passere tykktarmen.
